torsdag 8. januar 2009

Anmeldelse av kaninbyen


Kaninbyen er en roman som er skrevet av forfatteren Arild Rein. Dette er den tredje og siste boken i stavanger trilogien Hundedagene og Grisekoret og ble utgitt i 2004.

Romanen handler om en oppsagt politimann, Johnny Roxmann, som kommer fra Stavanger. Hovedpersonen beskriver Stavanger som en by der en er lei av å se de samme ansiktene hver dag. Stavanger er akkurat som et egg, som det er blitt stukket hull i og innmaten er gått ut. Han mener at Stavanger er en tom og stille by. Johnny er spesiell. Han liker ikke folk i Stavanger. Om natten drar han ut til Stavanger by, og fotograferer når det ikke er mennesker tilstede.

Johnny finner ut at det snart er gladmat festival i Stavanger by, og vil tjene litt penger. Han dyrker poteter og tomater i kolonihagen hans på Egenes. Dette gjør han fordi han vil selge bakt potet med bacon til fulle folk på byen, sent på kveld. Baconet stjeler han ifra en butikk, og han bruker parykk får å ikke bli gjenkjent.

Johnny treffer etter hver en thailandsk dame, Kim, som han blir veldig betatt av. De møtes på Cobra, som er en bar / diskotek. Forholdet de utvikler ender til slutt opp med problemer, og de avslutter forholdet.

Til slutt ender det med at Johnny Roxmann flytter til et sted, som kalles kaninbyen.

Det finnes mye banning i romanen. Når det kommer ”faen” i hver setning kan det bli for mye, og folk kan begynne å irritere seg over dette. Banningen understreker hvordan Johnny er som en person. Han irriterer seg over det meste, og er en ganske negativ mann.

Det er en helt grei bok å lese. Den har et lett språk og vi forstår hva boka handler om. Det finnes ikke noe spenning i boken, og den er ikke så veldig interessant.